Hydro spilte en sentral rolle i etableringen av den kraftforedlende industrien som bidro sterkt til både nasjonsbygging og velstandsøkning i Norge tidlig på 1900-tallet. Den moderne velferdsstaten som ble bygd opp etter krigen var også tuftet på ein idé om å bygge industri som ga arbeidsplasser til mennesker, livskraft til lokalsamfunn og inntekter til fellesskapet. Inntekter som gjorde det mulig å finansiere velferden.

Aluminiumssamfunnene langs norskekysten er i dag beviset på hva som er mulig å få til på små steder om man har høyt kvalifiserte medarbeidere, gode rammevilkår og nok fornybar kraft. Verkene har gått fra å være arbeidsintensiv tungindustri til å bli høyteknologisk kompetanseindustri som tilbyr fremtidsrettede og attraktive arbeidsplasser og gir livskraft til lokalsamfunnene.

Industrien gir ringvirkninger

De ansatte på aluminiumsverkene i Sunndal, Årdal, Høyanger, på Husnes og Karmøy genererer inntekter som er livsnødvendige for lokalsamfunnene. Uten ringvirkninger fra industrien ville mange andre bedrifter knapt hatt et eksistensgrunnlag, og kommuner ville mangle folk og inntekter som grunnlag for lokal velferd, helsetjenester og skoletilbud.

Industrien er en drivkraft for teknologisk innovasjon som kan skape muligheter og vekst i andre sektorer. Utenfor fabrikkgjerdet oppstår fagmiljøer i verdensklasse med spisskompetanse på avansert produksjonsteknologi, maskineri og utstyr, spesialkjøretøy, klimateknologi og mye annet som kan få betydning langt utenfor kommunegrensene.

Ved å støtte lokale initiativer, prosjekter og kulturaktiviteter spiller industrien en viktig rolle i å styrke lokalsamfunnene både sosialt og kulturelt. Men en dyp historisk og kulturell forankring i lokalsamfunnene blir aluminiumsverkene en del av den lokale identiteten som videreføres fra generasjon til generasjon.

Aluminiumsverkene skal fortsette å være grunnlag for samhold, livskraft og sysselsetting i tiårene som kommer samtidig som de yter viktige bidrag til forsyningssikkerhet og grønt skifte i Europa.